I 1983 ble registreringsprosessen for .no domener gitt til Telenor. Selvfølgelig var dette en god stund før nordmenn flest i det hele tatt forstod noe om internettet, og over et tiår før de fleste av oss surfet på .no nettsider. Bare 4 år etter Telenor hadde blitt gitt ansvaret ønsket derimot regjeringen å overlate ansvaret til en institusjon som ikke hadde noen kommersielle hensikter. Dessuten var tilknytningen mellom internett og universiteter sterk i starten, der internettet først og fremst ble sett på som en database for å dele informasjon. I Mars 1987 ble derfor rettighetene til registrering av .no domener gitt til Uninett, et selskap eid og styrt av Kunnskapsdepartementet.

Det var under paraplyen til Uninett at Norid etterhvert skulle etableres i 1996. Her ble Norid gitt det fulle ansvaret med registreringen av .no domener, et ansvar de holder til den dag i dag. Allikevel er det ikke Norid som selger .no domener, men kun godkjenner registrering av disse. Registrarer, eller domeneforhandlere som vi ofte kaller dem, er private selskaper som i 1999 ble gitt muligheten til å ta på seg denne oppgaven. I dag finnes det totalt 68 godkjente registrarer her til lands som du kan gå gjennom. Men merk derimot at domenet til slutt må godkjennes av Norid.

Hva er egentlig Norid sin rolle?

Sett bort i fra å behandle registreringen til .no domener, så inngår det selvfølgelig annet arbeid for Norid. Det kanskje aller mest åpenbare er tvister rundt registreringen av domener. Spesielt tøft kan det bli når en privatperson for eksempel tviholder på et domene uten å bruke det, når merkenavnet tilhører en utenlandsk gigantbedrift som skal entre Norge. Det er vanlig at privatpersonen får medhold her, men Norid har som en offentlig organisasjon et ansvar for å undersøke slike saker på nærmere hold.

Faktisk er det ovennevnte eksempelet meget interessant, da det belyser utenlandske firmaers forsøk på å komme seg inn i Norge. Det finnes nemlig mange barrierer for inngang i vårt marked, men å kjøpe et .no domene kan virkelig være en av de vanskeligste. Enten må du være registrert i Brønnøysundregisteret som bedrift eller i Folkeregisteret som privatperson. Dette forhindrer at utenlandske aktører skal komme inn og dominere det norske markedet for domener, og det beskytter nordmenn som ønsker å etablere seg på nettet. Denne beskyttelsen av norske domener forsvarer godt hvorfor domeneregistrering fortsatt er en offentlig sak og ikke overlatt til kommersielle aktører for profitt.

Fremtiden for Norid

Norid jobber konstant med vurdering rundt domener for fremtiden. Blant annet kan det nevnes at de i tillegg til .no toppdomenet også eier toppdomene .sj (for Svalbard og Jan Mayen) og .bv (for Bouvetøya). Domenene er ikke i bruk, men kan benyttes når som helst. Annenrangs domener for kommuner og offentlige institusjoner er også eid og opprettes også kontinuerlig av Norid. Som en organisasjon som har monopol på domeneregistrering i Norge, så kan de kanskje virke noe skumle, men de har i det fulle og hele kun et mål om å bistå nordmenn på best mulig måte!